Er renhold bedre enn sitt rykte?

Av en eller annen grunn så har renhold og renholdere fått et ufortjent dårlig rykte og det er mange fordommer som overhodet ikke har rot i virkeligheten. Noe av dette kan nok enkelte renholdsbedrifter dessverre nok selv måtte ta skylden for, men generelt sett er de fleste renholdere hardtarbeidende mennesker som faktisk liker det de holder på med, og i likhet med de fleste andre serviceyrker setter de sin ære i at resultatet skal bli så godt som mulig. Og at kunden skal bli fornøyd.

Godkjent renholdsbedrift

Ok, det var en gang hvor renholdsbransjen var preget av «lovløse» tilstander hvor «hvem som helst» kunne starte sin egen bedrift, leie inn hvem de måtte ønske til å arbeide under svært dårlige vilkår, og resultatet ble da ofte også der etter. Dårlig.

Slik er det ikke lenger, og enhver som ønsker å tilby noen form for renhold i Norge i dag er underlagt et særdeles strengt og velregulert regelverk som innebærer en rekke forutsetninger bestemt av myndighetene. For det første skal alle som tilbyr disse tjenestene ha en offentlig godkjenning. Dette tildeles av Arbeidstilsynet, og for å kunne få en slik godkjenning skal følgende kriterier tilfredsstilles; man må være registrert i Brønnøysundregisteret som renholdsbedrift, man skal ha det regnskapsmessige i orden og man skal ha et gyldig HMS-kort for renholdsbransjen i Norge.

Skal man ha ansatte stilles det krav om HMS avtale, forsikringer, kontrakt i henhold til Arbeidsmiljøloven, minstelønn og sist men ikke minst, ordnede forhold i forhold til de arbeidsoppgavene den ansatte skal settes til å utføre.

Utenlandsk arbeidskraft

Videre har renholdsbransjen vært preget av utbredt bruk av utenlandsk arbeidskraft, og tall fra statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i 2014 var 64 prosent av alle ansatte innen renholdsbransjen utlendinger. Hvilket egentlig ikke har noen annen betydning enn at andelen utlendinger er høy, men ikke betydelig høyere enn innen mange andre bransjer, som for eksempel innen bygg- og anleggsbransjen, hotellnæringen, transportsektor, restauranter og andre serviceyrker. Tidligere var dette yrker som ble regnet som laverestående i samfunnet enn mange andre yrker, men i dag er dette gamle fordommer, og en renholder har ikke bare mulighetene for fagbrev og høyere utdanning innen sitt yrke, nå kan de også spesialisere seg.

En annen, og nyere undersøkelse, viser at den høye andelen utlendinger innen renholdsbransjen egentlig er mer tilfeldig enn at etnisk norske «ikke ønsker» engasjement innen dette yrket, og myten om at renholderen på kontoret egentlig er utdannet kirurg i hjemlandet er oftere unntaket enn regelen.

Miljømessige konsekvenser

Mange utlendinger og innvandrere, og også norske borgere, velger renholdsyrket simpelthen fordi de liker det og faktisk har et genuint ønske om å utføre best mulig arbeid, selv om yrket generelt (fortsatt) sliter med et rufsete rykte fra tidligere tider, før det ble regulert og tilrettelagt som det er i dag.

Og dette er vel en av de største fordommene det fortsatt slites med i dag, uavhengig av hvilken nasjonalitet, kjønn eller alder man har, at en renholder ofte stiller lavt på rangstigen når det kommer til å sammenligne forskjellige bransjer og yrker, selv om de oppgavene som utføres faktisk kan være samfunnskritiske med store miljømessige konsekvenser dersom de ikke blir utført.

Derfor skal man i dag kunne være trygg på at uansett hvilken nasjonalitet renholderen din har, så er vedkommende sannsynligvis like stolt av og glad i jobben sin som de fleste andre er i andre bransjer, og ikke minst like godt utdannet og forberedt på å løse de oppgavene som han eller hun blir stilt ovenfor.

Kontakt

Ta kontakt med Storbyrenhold for en coronavennlig rengjøring!