Rengjøring av bad

Rengjøring av bad

/i /av

Badet er et sted vi befinner oss i mer enn vi gjerne tror, og er også kanskje en av de kjipere stedene å vaske i huset. Med tanke på alt vannet og såpen vi bruker på badet, skulle man kanskje ikke tro at dette er et sted som vi må vaske hele tiden – men, vi er der jo for å bli kvitt bakterier, og alt krever vedlikehold uansett. I en hektisk hverdag er kanskje ikke det å vaske bad en høy-prioritet, men for de som gjerne kan tenke seg å vaske badet selv, er dette innlegget for dere.

Fjern først alle tekstiler

En god idé først og fremst kan være å fjerne alt av tekstiler på badet. Gardinene kan godt vaskes en gang i mellom, og håndklær skal gjerne vaskes med jevne mellomrom. Har man barn i huset, bør alle håndklær vaskes minst 2 ganger i uka.

Velg riktig vaskemiddel

Grønnsåpe kan gjøre mer vondt enn godt på flisene på badet. Grønnsåpe lukter jo rent, men har ingenting å gjøre på et bad. Bruker du et såpeprodukt som ikke egner seg på fliser, så vil dette etterlate seg et fettlag på flisene. Flisene vil da også bli mer skitne og ødelagte når de har tørket. Fliser må nemlig vaskes med eget vaskemiddel.

Skulle du allerede ha brukt feil vaskemiddel, så må du vaske alt på nytt med kun vann, også vaske igjen med riktig vaskemiddel etterpå.

Riktig produkt vil da også bety et vaskemiddel med en nøytral pH-verdi. Sjekk innholdsfortegnelsen på vaskemiddelet før du vasker, er pH-verdien nøytral, er det trygt å bruke. Det er jo så klart også en bonus hvis det skulle lukte godt.

Har du gulv på badet av en type naturstein (marmor, skifer, e.l.) er det også viktig at du impregnerer overflatene med jevne mellomrom for best mulig holdbarhet. Det er også viktig å kun bruke vaskemidler som er beregnet for akkurat den typen naturstein du har hjemme.

Beste måten å rengjøre på

Rengjøringen bør utføres med en myk børste eller en klut, microfiberklut fungerer også. Glaserte fliser rengjøres med nøytrale vaskemidler før overflaten så skylles med vann og tørkes godt. På sklisikre fliser kan vaskemiddelet godt sitte og virke en liten stund før du skyller av og tørker godt.

I toalett, eller på servanten kan du godt bruke et av Jifs mange produkter som er beregnet til dette (utenom Jif baderom på naturstein, som vi har skrevet om tidligere). De mer vriene stedene, som rundt toalett, i dusjhjørnene og ved føttene til badekaret, er en baderomsskrubb og mye vann trikset for å løse opp belegg og fjerne støv og skitt. For å gjøre dette kan du skrubbe ekstra med en svamp, liten børste eller microklut der det er behov. Det samme kan også gjelde for servanten, hvor du kan ta en ubrukt tannbørste til å skrubbe kraner og knotter.

Småting du burde huske på

Når du vasker toalettet. Toalettet bør kun vaskes med engangskluter eller vanlige kluter som skal desinfiseres etter bruk. Bruker du vanlige kluter til rengjøring av både toalett og resten av badet, bør du skille disse klutene f.eks. ved farge. Dobørsten skal heller ikke brukes andre steder enn i toalettet, skyll børsten når du er ferdig ved å trekke ned, og desinfiser børsten jevnlig med Klorin.

Når du vasker avløp og sluk. Avløp og sluk er en kilde til sjenerende dufter. Rengjør disse omtrent 1 gang i måneden, og du slipper da både tilstopping/tette avløp og dunst.

Når du vasker søppelbøtten. På badet er det viktig å tømme søppelbøtten jevnlig, og vaske den for å unngå andre sjenerende dufter og generell ubehagelig lukt på badet. Fyll bøtten med vann, tilsett 1 dl Klorin og la virke i 15-30 minutter. En enda enklere måte å rense søppelbøtten er å alltid bruke en plastikkpose i søppelbøtten!

Når du vasker håndklær og kluter. Håndklær og kluter kan bli bakteriebomber, og det er derfor viktig å vaske disse ofte for å unngå nettopp det.

Når du vasker håndtak, knotter og andre berøringspunkter. Disse bør rengjøres ofte for å unngå spredning av bl.a. sykdomsfremkallende bakterier videre.

I en hektisk hverdag er det mye snakk om rutiner. Bor du med familie, prøv å fordel oppgaver jevnt utover til alle. Til og med barn kan delta i rengjøring.

Ha en ordentlig rengjøring med jevne mellomrom, men gjør enkel vedlikehold i mellom hver skikkelig rengjøring. Husk også at jo mindre dill-dall det er på badet, jo enklere er det å gjøre rent.

rengjøring av belegningsstein

Rengjøring av belegningsstein

/i /av

Belegningsstein er en pryd for eiendommen, og er veldig pent når det er nylagt. Men, etter noen år ser det kanskje ikke like pent ut; heldigvis er det mulig å gjøre det pent igjen. I dette innlegget vil vi forklare deg hvordan du rengjør belegningsstein på best mulig måte, og hvordan du blir kvitt forskjellige urenheter og problemer på steinen.

Ugress

Ugress er et kjent problem på de fleste eiendommer. Ikke bare er ugresset skjemmende for belegningssteinen, det kan i verste fall også være ødeleggende. Noen typer ugress kan ha en så stor sprengkraft at de kan forskyve heller og steiner hvis de skulle få muligheten til å utfolde seg. Hvis du er ute etter en måte å enkelt bli kvitt ugress på, kan det å sørge for å etterfylle fugene regelmessig være en god ting å gjøre. Dette er for å hindre at det oppstår hulrom hvor ugressfrø kan spire. Til dette formålet er det mulig å kjøpe veksthemmende fugesand.

Skulle det først ha slått rot, så kan du bruke termiske metoder å fjerne ugresset på. Det vil si med varme eller kulde. Enten så kan du bruke gassflamme, damp eller kokende vann som du heller over ugresset. Dette ødelegger celleveggen og får planten til å dø. Det kan i noen tilfeller også være mulighet for å fjerne ugresset ved børsting, spyling, eller så klart – god, gammeldags luking.

Bruk av plantegift er ikke anbefalt på grunn av de miljømessige påkjenningene, men et mer miljøvennlig alternativ er eddiksyre. Skal du bruke eddiksyre, bruker du omtrent en kvart liter med 12% eddiksyre per kvadratmeter du skal behandle, og behandlingen må gjentas fire-fem ganger per sesong. Eddiksyren virker ikke på rotsystemet, kun den delen den kommer i kontakt med.

Oljesøl

Hvis du har lagt belegningsstein i innkjørselen hjemme, kan det oppstå oljesøl. Oljen skader ikke på bl.a. betong, men det ser slett ikke pent ut. Ferske flekker kan du alltids klare å fjerne med porøst papir eller et absorberende pulver, som du får kjøpt i byggvareforretninger.
Men skulle oljesølet ha sittet en stund, vil fettstoffene allerede ha trukket inn i steinen. Skal dette ha skjedd, er det enkleste å bytte ut den eller de steinene det har forekommet oljesøl på.

Når du har skiftet stein, kan det fort hende at denne nye steinen har en annen farge enn de andre. Hvis du vil unngå at den skiller seg ut, kan du alltids bytte den ut med en stein fra et mer skjult sted, f.eks. under en busk e.l., og bare legg den nye steinen der du tok den gamle. Hvis alle steiner du har på eiendommen er like synlige, kan du gi det et forsøk å elde steinen ved å vaske den med sølevann, hvis det er ønskelig.

Alger og mose

Dette skader ikke steinen på noen som helst måte, men det kan gjøre underlaget litt sleipt eller «glatt» for gående. Alger og mose, som alle vet, vokser på våte og skyggefulle steder. Da kan alge og mose på belegninssteinen din skyldes manglende eller galt fall. For å hindre at dette kommer tilbake, bør du prøve å beskjære eventuell vegetasjon som stenger ute sollyset, eller bedre fallet.

Skulle ikke algene eller mosen forsvinne ved uttørring, kan det enten fjernes med plantegift, klorin fortynnet 1:1 eller 10% salminakk-oppløsning. Husk alltid for- og etter-vanning. Grønne alger kan også fjernes ved å børste over det utsatte stedet med en stålbørste.

NB! Vær oppmerksom på at midler som inneholder jernsulfat kan gi rustflekker på steinene.

Sand og pukk

Nå som våren nærmer seg, og snøen etterhvert smelter, kan det ligge igjen en del sand og småstein på belegningssteinen. Det aller beste er å rengjøre området med vann og børste. En slik rengjøring kan gjerne gjøres to-tre ganger til utover sesongen for å fjerne sand, rusk og løv som samler seg.

Bare vær forsiktig med bruk av høytrykkspyler på steinene. Blir det brukt for kraftige vannstråler kan du risikere å spyle vekk en del av fugemassen og endre strukturen i selve steinene.

Kalkutslag

Kalkutslag er en helt naturlig del av herdeprosessen, og steinen tar da ikke skade av kalken. Som regel forsvinner kalkutfellingen forholdsvis raskt – som vil si et år eller to, på grunn av sur nedbør eller slitasje fra dekk og/eller føtter.

I helt spesielle tilfeller kan arealet vannes godt, før du børster det med 5% saltsyreoppløsning, etterfulgt av en grundig skylling med rent vann. Det er bedre å gjøre behandlinger to ganger med svak oppløsning, enn én gang med sterk oppløsning.

NB! Du bør vente i minst et år fra belegningssteinen er lagt, før du bruker saltsyrebehandlingen, dette er for å hindre at kalkutslaget skal blusse opp igjen.

Et kjent fenomen: Tyggegummiflekker

Har du fått tyggegummiflekker på belegningssteinen? Forsøk alltid først å skrape bort tyggegummien. Skulle det ikke funke, prøv å bløte opp tyggegummien med kloroform eller renset bensin. Ved kulde, blir tyggisen sprø og skjør, og det kan derfor være enklere å fjerne disse flekkene sent på høsten før vinteren og snøen kommer.

For deg som kanskje har en travel hverdag eller har andre grunner som ikke gir tid eller mulighet til å vedlikeholde selv, kan du ta kontakt med oss.

 

Hvordan unngå skader på naturstein

/i /av

Naturstein kan være veldig fint på kjøkkenet, i gangen eller på badet, men det trenger skikkelig vedlikehold.

Hvis du vurderer å bruke naturstein i hjemmet, er det noen ting man bør tenke på.

I noen natursteiner er det kalk, og kalken tåler syre ekstremt dårlig. Alt som er syreholdig kan reagere med kalken og dermed gi hvite flekker, men det samme gjelder farget mat eller oljer.

Men når uhellet er ute, er det mulig å få bort mye, og vi vil gjerne dele med deg tips og hva du bør gjøre, og ikke gjøre.

Jif baderom spiser opp kalkstein

Jif spray kan nemlig skade naturstein, men det anbefales å teste ut.

Ta en løs flis, spray litt på med Jif og la det ligge i noen timer. Skulle man bruke Jif flere ganger i uken, ser man fort tegn til lyse flekker, hvis det skulle komme noen.

Grunnen til at Jif baderom ikke skal brukes på naturstein, er at den har en lav pH-verdi for å effektivt fjerne smuss fra baderommet som blant annet inneholder kalk. Derfor skal dette produktet ikke brukes på overflater av naturstein, som også står oppgitt på produktets bakside.

Men Jif Kjøkken og Jif Universal kan brukes, da de har en høy pH-verdi, og ikke skal skade naturstein.

Forskjellen på myk og hard naturstein

Grunnen til at natursteiner som marmor og kalkstein ikke tåler så mye, er at disse er myke steintyper. Såkalte blokksteiner deles gjerne inn i myke og harde steintyper, og blant annet granitt sorteres under de harde.

Overflater laget av myk naturstein kan få flekker fra ulike sure stoffer som for eksempel vin, sure rengjøringsmidler og andre sure stoffer. Skader som kan oppstå er blant annet:

  • Bleking
  • Rustdannelser hvis steinen inneholder jernmaterialer
  • Overflateskader
  • Avskalling
  • Groper på kalkstein som følge av påkjenning fra blant annet rengjøringsmidler

Ikke gnukk og gni på naturstein med rengjøringsmidler

Får man en syreflekk på myk naturstein, er det lett å ta frem rengjøringsmidler som også inneholder syre, for å prøve å rengjøre den. Jo mer du gnukker med rengjøringsmidler, jo mattere og mer nedbrutt blir den.

Salmiakk er også et typisk rengjøringsmiddel man bør holde seg unna på naturstein. Fugemasser smitter også over på steinen og samler smuss, så det ser skittent ut.

Sprekker og avskalinger kan også forekomme. Hvis du for eksempel mister en kjele eller noe annet hardt på myk naturstein, er sjansen for sprekker større.

Når man først vet dette, er det mye lettere enn man skulle tro å rengjøre naturstein selv.